Skoledatakonferansen 2023

Utforsking av skoledata og kunstig intelligens!

Skoledatakonferansen (SDK) er en arena for utveksling av perspektiver, idéer og innsikt knyttet til bruk av data i utdanningssektoren. I en tid der utdanningslandskapet er i rask endring, med kontinuerlig utvikling av ny teknologi og nye reguleringer, gir SDK et verdifullt rom for å utforske muligheter og begrensningene. Gjennom en rekke inspirerende sesjoner og interaktive diskusjoner, vil konferansen gi deg en dypere forståelse av hvordan skoledata kan bidra til å forme fremtidens praksis.

Sentrale spørsmål som vil bli utforsket under konferansen inkluderer:

• Kan kunstig intelligens anvendes på skoledata?
• Hvordan kan denne teknologien styrke og berike læringsopplevelsen?
• Hvordan kan KI avlaste det manuelle arbeidet med nødvendig rapporterings- og dokumentasjonskrav? 
• Hva skjer når KI brukes på aktivitetsdata fra digitale læremidler og skoledata fra NKVS? Hva er forskjellene her? 

Vi inviterer deg til å bli med oss på Skoledatakonferansen for å dele dine tanker, ideer og perspektiver. Vær med på å utforske en spennende reise mot en mer nyskapende, tilpasset og bærekraftig utdanning. Uansett om du er en pedagog, en teknologientusiast eller en forsker, er du hjertelig velkommen. Sammen kan vi drive diskusjonen, dyrke innsikten og forme veien mot en mer dynamisk, tilpasset og nyskapende utdanning.

Om Skoledatakonferansen

– der pedagogikk møter teknologi for å forme fremtidens utdanning!

En ferdsskriver, ofte kalt «svart boks», er et apparat som er montert i fartøy for å registrere data om fartøyet og turen. Nyere svarte bokser, i form av datadrevne modeller, har ingen regler som er programmert inn på forhånd. I stedet lærer maskinene seg regler på egenhånd. Forskjellen er at disse reglene ofte ikke er forståelige for mennesker – derfor kalles de svarte bokser. En «hvit boks», XAI (Explainable AI), forsøker derimot å bygge inn begrensninger som gjør maskinlæringen mer transparent.  

Skoler og klasserom har også blitt beskrevet som svarte bokser, slik Paul Black og Dylan William gjorde i 1998, når den banebrytende boken (Inside the Black Box) om formativ vurdering kom. Vi vet at enkelte ting går inn i disse skoleboksene, f.eks. fagstoff, tid, foreldreforventninger, tester, lærere, vurdering, skoleledelse m.m. og vi forventer at bestemte ting kommer ut av dem igjen etter en stund, særlig en videreutvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanser. Men hva er det med de komplekse interaksjonene som finner sted inne i disse boksene som er mest ansvarlig for forskjellen på det som kom inn og det som kom ut? Hvem er bedre egnet til å si noe om dette enn elevene og lærerne selv? 

Svaret som vanligvis gis er at det er opp til lærerne. De må få innsiden – av enkelteleven og klasserommet – til å virke bedre. De må forstå hva det er som foregår på innsiden av hver enkelt elev. Hvordan lærer hver enkelt elev? Hvordan har de det? Hva motiveres de av? Hvilke forkunnskaper har de med seg? Hvilke læringsstrategier benytter de seg av? Dette er som kjent krevende arbeid. 

Har egentlig kunstig intelligens (KI), på tross av svart-boks-problemet, potensial for å bidra til bedre, mer tidsbesparende og treffsikker analyse av skoledata? Hvilke typer skoledata? Og til hvilket formål? Hva slags analysekompetanse trenger skolene i kvalitetsutviklingen fremover, og kan KI bidra til å redusere kravene til analysekompetanse hos de ansatte i skolen? I så fall, hvordan forebygge blind tillit til KI sine analyser og konklusjoner?